Historikk

Her vil Nybergsund og Søndre Trysil skytterlags historie også komme etterhvert.

Trysilfjeld Skytterlag
Den 20.mai 1861 ble Trysilfjeld Skytte- og Skiløberforening stiftet. Det hadde tegnet seg 52 deltagere til det første møtet. Til bestyrelse ble valgt: Distriktslæge Andreas Backer, Fuldmektig Nyhuus, Fuldmektig Ørbech og Gaardbruger Johan Landgraff. Allerede ved stiftelsen ble det bestemt at skydeøvelser skulde holdes 2nen hver Søndags Eftermiddag, samt Præmieskydning Mandag efter Michaeli, og om mulig Præmieskiløbning 2den Vinterthingsdag. Foreningen sluttet seg straks til Centralforeningen for Udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug. Det var 67 som hadde betalt sin kontingent allerede ved første innbetaling til Centralforeningen. Det viste seg allerede ved starten at interessen var til stede.

At det ble stiftet en forening den gang som hadde skyting som hovedgren på sitt program, hadde nok sin naturlige bakgrunn i næringsgrunnlaget i bygda. Det hadde fra de eldste tider vært en livsbetingelse å kunne skyte godt. Det har også alltid vært gjevt å være en god skytter, og vi hører tidlig om kappestrider i skyting. For skogsfolket i skogsbygda Trysil, var det imidlertid ikke nok å kunne skyte godt. De måtte også være raske på skia. Ski og skyting skulle da naturlig nok passe godt sammen, både når det gjaldt livsbetingelser og konkurransesport. På denne måten ble Trysil Skytte- og Skiløbeforening ikke bare den eldste klubb i Norge med skiløpning i sitt program, men også verdens eldste skiklubb. Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug, ble også stiftet samme år.

Etter noen år skiller skytterne og skiløperne lag. Bakgrunnen var den politiske strid mellom Høyre og Venstre i 70-årene om Unionssaken. Venstre danner egne skytterlag, og disse går til dannelse av egen organisasjon, Folkevæbningssamlagene. I 1882 var det dannet Folkevæbningssamlag i alle amt. Året etter gikk skytterne helt ut av Centralforeningen.

Skytterlagets protokoller fra de første årene, strøk dessverre med i en brann på Sørby. Den første protokoll vi har, er fra 1885, og laget het den gang Klara Skytterlag. Dette er protokoll nr.2, og det er da trolig at den første protokollen er fra 1870-åra, da skytterne skilte lag med skiløperne.

Lagets baner
Skytterlaget har naturlig nok hatt flere baner. Den første banen vi kjenner til, er Sandmoen fra 1885. Det ser ut til at denne hadde disse holdene: 100, 200 og 400 meter. Et par år senere, i 1887, hadde laget bane oppe ved Sæterbakken, med holdene 100, 200, 400 og 600 meter. I 1892 nevnes det at lagets bane er på Sletmoen. Skytterlaget eier ikke denne banen, men hadde fått leid den på ubestemt tid. I en orientering til Skyttersamlaget heter det at, Laget har et tilfredstillende skytterhus med takdekket skyteplass, hvorfra det kan skyes på alle hold opp til 600 meter. Det antas at mann også kan få i stand en bane på 1000 meter uten uforholdsmessige store kostnader. Lagets nåværende skytterhus og bane har kostet laget
kr.100,-. Rydding av bane til 1000 meter vil ytterligere koste kr.15,-.
Sommeren 1907 har laget igjen bygget en ny bane. Dette var den banen som Trysilfjeld hadde helt fram til 2003. Innvielsen av den banen skjedde 13.oktober 1907, med premieskyting der alle lagene i Trysil var innbudt. Banen hadde da følgende hold: 200, 400, 600 og 1000 meter. Høsten 1910 stod et nytt skytterhus ferdig på denne banen. Det viste seg at huset var så dårlig at det ramlet ned samme vinter, hvorpå forsamlingen beklaget seg over at arbeidet overlates en mann som enten ikke vil gjøre et arbeide skikkelig, eller ikke forstår seg på hva som skal til for at få et hus til å stå.
I 1959-60 ble et nytt skytterhus i samarbeid med Trysil HV.
Skytterstevner

Det ser ut til at det har vært jevn aktivitet på dette området. Ved skytterstevnene var det vanlig med salongskyting. Det ble arrangert skyting mot bevegelig bjørn (3skudd) og fugl. Premieutdelingene ble ofte foretatt i forbindelse med etterfølgende Seksa. Disse ble da holdt på Løkasalen, Sørby og Sletten. Vi tar også med reglementet for premieskyting som ble holdt 13.juli 1890:
Foruten Samlagets Skydereglement bliver følgende at iakttage:
1.Den, der har og har faaet Skuddet anvist, opraaber sit Navn og Skudets Værdi for Skivekommandøren. Sker ikke dette strax, kan Skuddet regnes for Bom, selv om det er Træffer.
2.Dersom nogen forsætligt for Skivkommandøren opgiver et høiere Point end det skudte, taber Vedkomende al Ret til Præmie ved Skydingen.
3.Protest betales med 10 øre naar Skiven undersøges af Anviseren og med 25 øre naar den undersøges af Skivekommandøren.
4.De Skud, der under Kommandoskydingen ikke falder i rette Tid, regnes for Bom, selv om det er Træffere.
Når det gjelder skiskyting kan vi se at det allerede i 1899 ble arrangert skyting i forbindelse med skiløp.

Instruksjon
Fra den aller første tiden ser vi at instruksjonen er viet stor oppmerksomhet. I 1895 ble det foretatt valg på deltagere i et 19 dager langt instruksjonskurs i Elverum. Kurset gjaldt for vordende befalingsmenn i skytterlagene.

Skyttersak er forsvarsak
Skyttersaken og forsvaret har gjennom alle tider vært nært knyttet til hverandre, så også i Trysil. Når krig truer landet og bygda , har medlemmer i Trysilfjeld Skytterlag vært de første til å møte opp for å forsvare seg og sine. Fra 1905 finner vi en henstilling fra Akershuske distriktskommando om vagt ved landstormsdepotet ved Bæk. Dette på grunn av uro hos våre naboer på andre siden av grensen. I oppfordringen ber styret i skytterlaget om hjelp til dette oppdraget. Det ville være en skam for Trysil om noen uhindret kom hen og satte fyr på depotet. Det meldte seg straks 22 mann på listen, og skytterlagets styre er de første som stod oppført. Resten av listen var også aktive skyttere i skytterlaget.
I 1940, da krigen brøt ut ble de også utkaldt til bruvakter. De kom med sine kragere over aksla, barske og stolte som den braveste elgokse.

Virksomhet
Laget har vært aktivt i alle årene med unntak av 1902 til 1904, der det var en liten dødperiode. I 1940 kom tyskerne og gjorde beslag på banen. I 1941 foretok skytterlaget en inspeksjon på banen, som viste seg å være fullstendig ødelagt. Alle telefoner, skiver, rammer, selvanviser m.m., var skutt i filler eller stjålet. Dette var et tungt slag for skytterlaget. Så endelig i 1945 kom frigjøringen, og det ble nytt liv i skytterlaget.

1961 til 1986
I 1961 ble det første skiskytterstevnet etter moderne prinsipper arrangert i Trysil. Laget høstet mye ros for dette stevnet. Avisen Østlendingen skrev bl.a.dette. Lagt opp på en slik måte, kan muligens skiskyting bli en publikumsidrett. Vi vet jo hva det er i dag. Den suverene vinner av dette løpet var Håkon Brusveen. 2. og 3. plassen knivet Arvid Nyberg og Magnar Ingebrigtsli hardt om, og Magnar vant den kampen.
Samme år ser vi at på Skytingens dags lagskyting, var det husmorlaget som dro hjem trofeet. På laget var: Anne Kristine Lunde, Berta Pernup og Else Riseng. Dette viser at damene var flinke til å skyte da også.
Det ble holdt en stor 100års jubileumsfest i Haglund dette året. Dette var en felles fest for Trysilgutten IL og Trysilfjeld Skl. Det var innbudt mange prominente gjester til denne festen. Ingen nevnt og ingen glemt.
I årene som kom ble det mange utbedringer og ombygginger av banen. I 1970 ble 200m bygd om til 300m. Laget pådro seg stor gjeld, men alt i 1974 var alt betalt. Laget gledet seg over et godt anlegg, men så kom generalplanen for Trysil. Der var hele skytebaneanlegget utradert fordi virksomheten på banen ville føre til konflikt med boligområdene og Trysilfjell Utmarkslags utbyggingsplaner for alpinsenteret. Protester fra skytterlaget førte ikke frem, og det ble bestemt at hele anlegget måtte flyttes i løpet av få år. Kommunen ble gjort kjent med at flytting av anlegget ville medføre erstatningskrav mot kommunen. I et møte med kommuneadministrasjonen ble det konkludert med at banen måtte flyttes innen kort tid. Det ville imidlertid vise seg at det gikk 29 år før denne saken ble løst med at Nybergsund, Søndre Trysil og Trysilfjeld slo seg sammen om et felles anlegg på Nybergsunds gamle bane. Den hater i dag Sundlia Skytebane. Trysil Jakt og Fiskeforening er også med på anlegget, men ikke som eier foreløpig.
Trysilfjeld har i alle år vært flittige til å arrangere skytterstevner av større og mindre slag. Dette har vel også gjort sitt til at medlemmene i laget har vært meget aktive, og derfor fått god kvalitet på sin skyting. Dette gjenspeiler seg i de mange utmerkelser og trofeer som lagets medlemmer har sanket inn opp gjennom tidene, også nasjonalt. Også i skiskyting og skifeltskyting, har Trysilfjelds medlemmer gjort seg bemerket. Her kunne vi listet opp mange gode navn og meritter, men det kan gjøres i et annet innlegg.

Trysil Skytterlag