Trondhjems Skytterlags tradisjonelle Gaukskyting finner hvert år sted på Skjetnemyra samtidig som Lagmesterskapet går av stabelen. På den etterfølgende Gaukfesten, som arrangeres senere på høsten, offentliggjøres resultatene og Gaukvinnerne kåres. Årets gaukvise blir deretter avsunget.

Program: I Trondhjems skytterlag skytes det mot en 10-delt gaukefigur. For klasseførte skyttere står gauken på tre hundre meter – og for ikke klasseførte damer på hundre meter. Programmet har på tre hundre meter de senere år vært 1 prøveskudd mot normalskive (valgfri stilling) og deretter 3 tellende skudd mot gauken, ett i hver av stillingene: stående, kne og ligg. For damene på hundre meter er det også et prøveskudd, deretter tre skudd liggende mot gauken. Regelen er at treff i gauken gir ti poeng pluss verdi, så totalt er det altså seksti poeng oppnåelig på tre skudd. Denne poengsummen er faktisk oppnådd flere ganger både på hundre meter og på tre hundre meter.

Bare prøveskuddene blir anvist, de øvrige skuddene blir prikket inn på miniatyrskiver, og resultatet blir holdt hemmelig til lagets årsfest, populært kalt Gaukfesten. Denne avholdes som regel omkring midten av november. Også damegauken administreres av gaukkomiteen, hvorav en dame er medlem, og resultatene er strengt hemmeligholdt til bomben springer på festen.

Premiering:

I begynnelsen ble denne skytingen avviklet ved at alle som ville skyte gauk, bragte med seg en premie. På denne måten ble alle tilgodesett med premie ved at skytterne etter resultatet kunne velge hvilken premie de ville ha. På femtitallet ble denne premievarianten forlatt, og det ble innført vanlig tredjedels premiering. Den premierende tredjedelen blir tildelt en nål som består av en sølvgauk med krans.

Vinneren på henholdsvis hundre og tre hundre meter blir tildelt en sølvgauk i bånd, og får samtidig en fin sølvskje med tittelen "Storgauk" samt årstall inngravert, i tillegg til diplom. På tre hundre meter er det i tillegg premiering med diplom til den skytter som er nærmest sentrum av gauken med sitt beste skudd. Premien er et sølvbeger, gravert med tittelen "Sentrumsgauk" samt diplom.

Den med lavest resultat på tre hundre meter blir tildelt et potetgrev samt diplom med følgende tekst: ”Den største torvbrytar’n på Skjetnemyra”, og får tittelen "Grævgauk". Dette grevet har etter hvert blitt en svært så ettertraktet premie, uten å påstå at noen går inn for spesielt å skyte etter det. Alle gjør nok sitt beste for å treffe gauken. Men etter at lagets lokale kunstner, Georg Jensen, ble medlem av gaukekomiteen og har begynt å rosemale og dekorere grevets skaft med lagets navn og ”Grævgauk” samt årstall, har det nok blitt et ettertraktet trofé.
Den med lavest resultat blant damene på hundre meter får den ærefulle tittel: ”Kjævlegauk” og får tildelt et lite kjevle i sølv med rødt bånd.

Gaukeskytingen er blitt en meget populær skyting, og alle lagets medlemmer er sprekkeferdige av nysgjerrighet når premieutdelingen skal foregå på lagets gaukefest. Premieutdelingen foregår til dels på rim, da hver deltaker får et vers fra Gauken (en devise) med på kjøpet. Og etter at gaukpremiene er delt ut, er det tid for å synge årets ”Gaukevise”. Den tar for seg hendelser gjennom året som er gått, samtidig som de forskjellige ”Gaukene” blir nevnt.