Det frivillige skyttervesen

Organisasjon

I 1892 vedtok Stortinget at den frivillige skytterbevegelsen skulle samles i en organisasjon. Det Frivillige Skyttervesen ble grunnlagt 6. juli 1893 og har siden den gang utviklet seg til å bli Norges nest største idrettsorganisasjon med ca. 200 000 medlemmer. Det Frivillige Skyttervesen har i alle år vært en viktig støtteorganisasjon til Forsvaret, og formålsparagrafen er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.

Det Frivillige Skyttervesen er i dag inndelt i ca. 1000 skytterlag spredt over hele landet. Skytterlagene eier og driver ca. 850 skarpskytebaner.

På kretsnivå er Det Frivillige Skyttervesen inndelt i 50 skyttersamlag. Formennene i hvert samlag møter hvert år under Landsskytterstevnet til Skyttertinget som er organisasjonens øverste myndighet. Ellers i året blir organisasjonen ledet av Norges Skytterstyre med Skytterkontoret i Oslo som sekretariat.

Historie

Den første kjente sammenslutningen av skyttere finner vi i Bergen i 1769. Da ble "Det Bergenske Skydeselskab" stiftet. Konkurraseskyting var på denne tiden en skyting for de høyere sosiale samfunslag.

I første halvdel av 1800- tallet ble det dannet så mange skytterlag at man ønsket å slå seg sammen i en organisasjon. "Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug" ble derfor stiftet i 1861. Centralforeningen vokste fra å omfatte 96 skytterlag i stiftelse året, til 413 lag i 1881.

En del skytterlag ble etter hvert misfornøyd med organiseringen av Centralforeningen, og som en motvekt så "Namdal og Indtrøndelag Folkevæpningssamlag" dagens lys i 1881. Allerede i 1882 året etter stiftelsen hadde Folkevæbningen 293 lag med 9200 skyttere.

Det ble på denne tiden dannet flere folkevæpningssamlag rundt om i landet, et av disse var "Bratsberg Amt Folkevæpningssamlag", som ble stiftet i 1882. Og som allerede i 1885 skiftet navn til Telefylkets Folkevæpningssamlag.

I 1892 hadde folkevæpningen vokst til 20 samlag, og disse var fordelt på 581 lag med 13 400 skyttere.

Mens Centralforeningen var kongetro, støttet Folkevæpningssamlagene Stortinget. Motsetningene tilspisset seg mellom de politiske fløyene, og man begynte faktisk å ane en vis frykt for uro. Med datidens eksisterende politiske fløyer, og skytterorganisasjoner fryktet man at skytterlagene kunne bli en vesentlig maktfaktor. Ut ifra dette var det fra flere hold et ønske om at Centralforeningen og Folkevæpningen skulle kunne bli samlet til et skytter- Norge.

Etter at et komitéforslag med hovedtrekkene ble vedtatt av Stortinget den 30. juli 1892, var man kommet et godt stykke på veien for å få samlet skytterne i en organisasjon. På et møte i Kristiansund 5. juli 1893 som ble avholdt i forbindelse Folkevæpningens landsstevne, ble det besluttet at Folkevæpningen skulle oppløses.

På et konstituerende møte dagen etterpå betraktet man den nye organisasjonen som stiftet, og Ola Five ble valgt til Formann i det første Landsskytterstyre. Nå var nok ikke saken helt løst da Centralforeningens representanter ikke ville godkjenne avgjørelsen, dette markerte de ved å utebli fra det konstituerende møtet.

Ut ifra dette var det vanskelig for Forsvarsdepartementet å kunne godkjenne den nye organisasjonen. Men etter en del forhandlinger og en ny vurdering av saken besluttet Departementet, at beslutningene fra Kristiansundsmøte kunne gjelde frem til neste fellesmøte i Skien det kommende året.

På møte i Skien i 1894 ble det ikke fremkalt noen vesentlige endringer på det som ble besluttet på møte året tidligere, slik at man dermed kunne sette stiftelsesdatoen for Det Frivillige Skyttervesen til den 6. juli 1893. Etter sammenslåingen bestod organisasjonen nå av 21 samlag med 752 lag og 19 400 skyttere. Samlagsgrensene skulle nå følge amtsgrensene (eller fylkesgrensene som vi i dag sier), Trondheim by var eneste unntaket og ble derfor betegnet som eget samlag.

Fra Centralforeningen var det bare skytterlagene som ble med i den nye organisasjonen. "Centralforeningen for Udbredelse af Idræt" fortsatte, og den kjenner vi i dag igjen som Norges Idrettsforbund.

Etter sammenslåingen i 1893 var fortsatt hele Telefylket samlet og fortsatt med Folkevæpningssamlag som en del av navnet, dette bestod helt frem til og med 1906. Den sydøstre delen ble fra 1907 skilt ut og fikk navnet Bratsberg Skyttersamlag, resten av fylket ble nå drevet videre under navnet Telefylket Skyttersamlag. Dette året foretok DFS en radikal oppdeling av samlagene, da flere var blitt så store og uhåndterlige å drive. Etter denne justeringen var man nå oppe i et antall av 45 samlag.

Som en følge av en ny hærordningen av 1909, ble det bestemt at samlagene fra 1913 måtte følge regimentsgrensene. Og som en følge av dette ble det på ny en justering for Bratsberg Skyttersamlag, ved denne endringen av grensene mistet man seks av sine lag. I forbindelse med denne justeringen byttet man navn fra Bratsberg til sitt nåværende navn som er Grenland Skyttersamlag. Av samme grunn ble det resterende av Telefylket delt i to, disse fikk navnene Telefylket Austre og Telefylket Vestre. Disse fikk først sine nåværende navn i 1950 som Aust Telemark og Vest Telemark.

Den første formannen i Det frivillige Skyttervesen, Ola Five, og flere ønsket tidlig å knytte organisasjonen sammen med Forsvaret. Like etter århundreskiftet ble flere skytterlagene oppsatt som avdelinger i Forsvaret.

I 1906 ble Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe olympisk mester i skyting i sommerlekene i Athen. Dette var Norges aller første individuelle olympiske gullmedalje. Til sammen har Det Frivillige Skyttervesen`s skyttere og skiskyttere tatt syv olympiske gullmedaljer.

Mye av den spede motstanden som møtte tyskerne i april dagene i 1940 ble besørget av skyttere. Det er tvilsomt om noen skytterlag var innblandet i organiseringen av motstanden, men skytterne, deres våpen og deres skyteferdigheter var svært viktige momenter på å forhindre tyskernes innvandring.

Blant annet spilte skytterne en stor rolle når det gjaldt å få Kongefamilien i sikkerhet, og ut av landet de aller første dagene etter innvaderingen.

Under krigen var aktiviteten i skytterlagene svært liten. De aller fleste skytterne fikk sine våpen inndratt, og skytebanene forfalt. Mange skyttere ble med i motstandsbevegelsen, som etter krigen ble forløperen til Heimevernet. Helt siden starten har Det Frivillige Skyttervesen og Heimevernet vært nært tilknyttet.

Etter krigen skulle "alle" forsvare landet, og Det Frivillige Skyttervesen fikk et voldsomt oppsving. Allerede i 1945 var det ca. 90.000 skyttere registrert i Det Frivillige Skyttervesen,

og i 1950 fantes det hele 1706 skytterlag.

Denne "krigseffekten" varte til langt ut på 1960- tallet, og etter det har antall lag sunket gradevis nedover til dagens antall på rundt ca. 1000 lag. Økningen i medlemstallet fortsatte imidlertid, og hadde en topp i 1980 på 253.000 medlemmer.

Skiskyting startet opprinnelig som skifeltskyting, som i mange år har vært gren i Det Frivillige Skyttervesen. I 1984 sa skiskytterne takk takk for seg i Det Frivillige Skyttervesen, og gikk inn i Norges Idrettsforbund. Skifeltskytingen blir fortsatt organisert i Det Frivillige Skyttervesen.

Stadig bedre utstyr, bedre skyttere og stadig større krav til presisjon, har gjort at skytingen de siste årene har fjernet seg noe fra forsvarsmessig skyting, og mot konkurranseskyting. Dog er Det Frivillige Skyttervesen`s formålsparagraf om å dyktiggjøre det norske folk for landets Forsvar, grunnlaget for organisasjonens arbeid.

Skytedisipliner

Det Frivillige Skyttervesen kan tilby et bredt spekter av aktiviteter. Hele året møtes skyttere til dyst i ulike disipliner. Aktivitetene er varierte, og både topp- og hobbyskytterne deltar på lik linje. Det er dette som gjør skyttersporten unik. Gammel og ung, kvinne og mann, konkurrerer sammen.

I vinterhalvåret fra januar til slutten av april skytes det konkurranse i feltskyting og skifeltskyting. Sommerhalvåret fra mai til september er viet baneskytingen, mens førjulsmånedene blir brukt til innendørsskyting.

Baneskytingen er den disiplinen som er mest populær blant skytterne i Det Frivillige Skyttervesen. Den danner også grunnlaget for klassesettingen også i de andre disiplinene. Klassesettingen skjer etter kvalitet, og jenter og gutter konkurrerer i samme klasser. De yngste (under 18 år ) og de eldste ( over 65 år ) skyter på 100 meters avstand, mens seniorskytterne skyter på 200 eller 300 meter.

Feltskytingen foregår ute i terrenget mot skiver på ukjent avstand. Skyteskivene i feltskyting kalles "figurer", og man kan oppnå et poeng for hvert treff i figuren. Det som gjør feltskytingen spesielt inntresant er at den kan legges opp med stor variasjon, og den setter store krav til utøveren i tillegg til treffsikkerheten. En god feltskytter må være flink i avstandsbedømmelse, vindbedømmelse, vurdering av lysforhold, og samtidig være hurtig, da det er knappe skytetider.

Skifeltskytingen er forløperen til skiskyting og krever god fysisk styrke i kombinasjon med feltskytterferdigheter. Som i feltskyting skytes det på ukjente avstander mot ulike figurer.

Hver bom gir tilleggsminutter i sluttiden. Det er avholdt Norgesmesterskap i skifeltskyting hvert år siden 1958 og det deles ut Kongepokal til vinneren av seniorklassen. Fra 1993 har det også vært eget Norgesmesterskap i skogsløp med skyting som foregår om sommeren.

Innendørsskytingen ble først offisielt innført i Det Frivillige Skyttervesen i 1984 og har blitt meget populært mottatt som trenings- og konkurannseskyting. Mange av våre skyttere hadde sitt første møte med skyttersporten og Det Frivillige Skyttervesen ved først å komme bort i innendørsskyting på 15 meter. Denne formen for skyting egner seg meget godt til instruksjonskyting.

Det Frivillige Skyttervesen tar årlig ut landslagsskyttere til ulike representasjonsoppgaver i Norden. Det arrangeres Nordiske Mesterskap med innlagte lagkonkuranser både i bane- og feltskyting. samt landskamp mot Sverige i skifeltskyting.

Ved skyting i Det Frivillige Skyttervesen kan man benytte ulike våpentyper. Sauer 200 STR, Krag Jørgensen, Mauser og AG-3 er alle godkjente våpen

Landsskytterstevnet arrangeres hvert år i månedsskifte juli/ august, og samler mellom 4.000 og 7000 deltakere.

Telemark skyttersamlag