Den 22. april 1877 gikk Ole S Elnan og Karl Jacobsen ut i avisen med en oppfordring for å danne en skytterforening i Mosjøen. På dette møte som fant sted i skolesalen i Mosjøen var det stor oppslutning om å få dannet en skytterforening. Det ble utarbeidet lover og regler for foreningen og Ole S. Elnan ble lagets første formann. Laget fikk navn Vefsn Skytterlag.

De fleste av lagets medlemmer bodde på Halsøy, dette på grunn av Engelskbruket. Derfor ble det i denne forbindelse opprettet en egen Halsøyavdeling. Hovedavdelingen som lå i Mosjøen hadde skytebane på Kippermoen med skivevollen under Finnbrauten.

I 1881 ble navnet endret til Mosjøen og Vefsn skytterlag og endelig på årsmøte i 1896 ble det enstemmig vedtatt at lagets navn skulle heretter være Mosjøen Skytterlag. Laget hadde da 29 aktive skyttere.

På denne tiden ble skyteøvelsene holdt på Øyøra under Øyfjellet. På denne banen var det mulig å skyte opp til 1000 meter! Det var bare å flytte standplassen nedover langs elva. Det kan også nevnes at Landsskytterstevnet ble avholdt på denne banen i juli 1915. Kjente skyttere fra denne tiden er O. T. Olsen, Albert Pedersen og Nils Øien.

Samlagstevnet på Øyøra i 1912.

I mellomkrigstiden gikk antall medlemmer opp og ned i takt med prisen på ammunisjon. Av den grunn ble det i denne perioden avholdt bare noen få premieskytinger hvert år. Laget hadde også andre utgifter og en ikke liten utgift var leie av anvisere. I 1925 var timebetalingen for anvisere 75 øre.” Det var ikke akkurat noen fornøyelse å sitte under skivevollen i allslags vær og vind, blåfrossen på nævan og klister av rugmel som ikke ville sitte på skivelappene.” En gang gikk anviserne til streik, de forlangte 1 krone timen. Da ble O. T. Olsen forbandet og ba dem komme seg hjem. Det gikk nå uansett slik at anviserne fikk 1 krone timen.

Utover i de harde trettiårene med stor arbeidsledighet var det kun de med fast jobb og lønn som hadde råd til å drive med skyting.

Under krigen ble banen ramponert av tyskerne ettersom det ble drevet øvelseskyting med bombekastere og tunge mitraljøser.

Like etter krigen fortsatte skytingen på Øyøra, men etter at Øybrua kom opp ble det stor trafikk i området og lagets medlemmer fant ut at banen ikke egnet seg til større arrangementer. Det har vært skytebane på Mosheim i Bjørnådalen.

Etter mye frem og tilbake blir det bestemt at den nye banen skulle ligge på Skotsmyra og banen kom opp i rekordfart og sto ferdig til landsdelsstevnet i 1957. Skytterhuset ble tatt i bruk i 1958 og hadde kostet laget 49 199,55 kroner.

I den senere tid har banen og skytterhuset blitt restaurert flere ganger og har i dag et meget moderne anlegg på Skotsmyra. Når det gjelder rekruttering så har laget hatt både oppturer og nedturer. Fra midten av 80 tallet var det stor fremgang i laget som igjen dabbet av i slutten av 90 årene. Nå er det igjen stor optimisme i laget.

.