Her er litt historikk fra skytterlagets første 100 år. Heftet til 100-års jubileet ble laget av:

Historiekomitéen 1961

Steffen Steffensen,

K. J. Kjustad,

Jacob Svindal, form.

100 års brosjyre_Pic-1

FET

SKYTTERLAG

100 ÅR

1861-1961

Fet Skytterlags Fane

100 års brosjyre_Pic7

Øverst står det: Fedt Skydeforening 1864.
Nederst ved geværene: Vi Vil Verge Vårt Land.

Fet Skytterlags

styre 1961

Første rekke fra venstre:
Knut Lunde, kass.
Erling Solberg, form.

Annen rekke fra venstre:

Hans Krattum,

Karl Berntsen,

Einar Hansen.

100 års brosjyre_Pic18

100 års brosjyre_Pic15

Historiekomitéen

1961

Steffen Steffensen,

K. J. Kjustad,

Jacob Svindal, form.

FORORD

Fet Skytterlag sender hermed ut sin 100-års beretning, fra 1861 til 1961.

Denne er blitt nokså omfattende da der er forsøkt å samle mest historie om laget og om skyttere fra den senere tid. Det har vært store vanskeligheter med å samle stoffet, og noe er selvsagt ikke kommet med.

Av skyttere fra 1900—1961 har man forsøkt å få med de bedre skyttere og de som har vært til administrativ nytte for laget. Det er mulig at flere burde kommet med her, men stoffet må nu engang begrenses.

Beretningen er skrevet av Jakob Svindal, som herved takker for den store velvillighet han er blitt vist fra alle hold, og for den støtte som historiekomiteens andre medlemmer har gitt. Vi må også fa gi var beste takk til Aftenposten ved disponent Riddervold, Tunnerud gård for generøs hjelp for å få beretningen trykt.

D

enne beretning er samlet med kilder fra årbøker fra Centralforeningen for udbredelse of legemsøvelser og vaabenbrug, fraskytterkontorets publikasjoner og fra overleveringer fra gamle folk.

Det var sterk gjæring i Norge fra 1848 og utover på grunn av liten bevilgning til Forsvaret. Dette resulterte i at det i 1860 ble sendt ut et opprop om å danne «Skydeforeninger med kropsøvinger» over hele landet.

Dette opprop var undertegnet av mange av den tids beste menn hvorav flere var militære. En av dem som undertegnet oppropet var ingeniørløytnant L. Segelcke som var den første instruktør eller formann i Fet Skytterlag. Det har ikke vært mulig a finne ut om L. Segelcke bodde i Fet. En må derfor gå ut fra at han bodde i Kristiania og derfra ledet Fet Skytterlag.

Den 12, mai 1861 ble Fet Skytterlag stiftet med 92 medlemmer. Laget hadde da 4 st. firelinjers rifler og medlemmene hadde ellers 38. Samme dag bestiltes ytterligere 50 nye rifler.

Disse rifler ble Ladd fra munningen med kule av bly, med mellomladning av stry. Kruttet som ble slatt først i løpet ble målt med kruttmål som var festet til krutthornet. Selve krutthornet var av flatpresset kreaturhorn, beslått med messing og/eller sølv.

Blykulen var gjerne hjemmepresset, og den ble før bruken innsmurt med fett. Efter hvert skudd måtte riflen pusses. Som tenning ble det brukt en tennhette som ble anbrakt på et hult stempel som gikk like ned til kruttet. Selve skuddet ble utløst av en hammer (hane) som måtte spennes for hvert skudd.

Om kaliberet som ble betegnet som 4-linjers, så er dette fremkommet ved at tommen ble inndelt i 10 deler. En 4-linjers rifle laget således et hull på nær en 1/2 tomme.

Det ble i stiftelsesåret 1861 holdt 29 skyteøvelser, dertil ble det drevet eksersis i 22 dager med 2—3 timer hver dag av 45 mann. Dessuten var det noen som hadde eksersis i 3 dager, med 7—8 timer hver dag. Det ble anført å være skutt 5188 skudd dette året. Dette må man si var imponerende når man tar hensyn til skiveantall, sen anvisning, samt til den lange tid som ladningen tok. Leder dette året var ingeniørløytnant L. Segelcke.

1862 fortsatte med det samme program, med underoffiser Olsen som leder. Det er her nevnt at laget ble inndelt i roder som hadde sine øvelser på forskjellige steder i bygden. I dette år sees at 10 mann har betalt 1 spd. hver i kontingent. Det var 114 medlemmer som tilsammen skjøt 3377 skudd. Det står her at skiløping ble bestemt.

1863—1869 var konsul A. O. Haneborg formann. Han gjorde meget for saken, og medlemstallet steg til 127 (1866). Lagets første lover ble trykt i 1863 og gjengis her i sin opprinnelige trykk:

Love

for

Skydeforeningen

i

Fet Praestegjeld.

100 års brosjyre_Pic23

Christiania.

Trykt hos H. J. Jensen

1863

§ 1.

Øiemedet er at virke for Utbredelse af Færdig-hed i Legmsøvelser og Vaabenbrug.

§ 2.

Com Medlem af Skydeforeningen antages en- hver hæberlig, confirmeret Mand, ber:

a) Betaler den aarlige Contingent eller

b)tilbyder sig og antages til Leder af Øvel-

serne eller til på annen maade at yde Bistand.

§ 3.

Øvelserne beftaa om Sommeren i Gymnaftik, Exercitie og beslige famt Stioeftydning og om Vin-teren i Stiløbning m. v. Beftyrelfen beftemmerden nærmere Anordning af Øoelferne og antager Ledere og Inftruectører. Dpftilles Skydevaaben fom Prærmier, maa de være af det for Armeen feneft reglementerede kaliber.

§ 4.

Øvelferne holdes paa, af Befyreren • faftfat Yid og Sted i ftørre og mindre Samlag. De ftørre Samlag holdes f. Ex. den 17de Mai, veb Pintfe,

St. hans og Michaelis, famt forøvrigt, naar Be-

ftyrelfen beftemmer det. Veb Julehælgens Udløb fættes et ftørre Sfiløbermøde. I de mindre Samlag tomme Bygdens Grandlag, der kunne danne en Rode med en felvvalgt Formand fammen faa ofte de felv dertil finde Anledning. Ved alle Øvelfer -— faavel i ftørre fom mindre Samlag --—maa Styeregle-mentet og Befyrelfens Anorbning nøie beføges. Overtrdelfe ftraffes med Mulet eller Udeluttelfe af Stytelaget efter Befyrelsens Beftemmelfe.

§5.

Veb al Frihaandfkydning, faavel i de {ftøøre fom mindre Samlag, førres Lifte eller Protocol, udvifende, hvad Point `enhver Deltager_har fkudt. Naar Skydeøelserne om høften ere affluttede gjøres et Sammendrag af denne Protocol for de Medlemmers Bedfønnnende, fom hver mindft have fkudt 50 Skud. Den som ved dette Sammendrag viser sid gjennem-snittlig at have skudt bedst, bliover Æresmedlem af Skytterlaget for næste Aar, fritages i den Tid for kontingent og har første Plads ved alle Skyttelagets Samlinger. I stryreprotokollen innføres kun de Skud, Deeltakerne personlig have gjort. Ved Præmie-skydningen maa ingen lade skyde ved Andre.

§ 6.

Som Skydestive vedtages den militaire Normal-xxxx, efter militair Beregning, hva rammes Ind-deling angaaer

§7.

Til Generalforsamlingerne, som afholdes naar Sommerøvelserne ere sffsuttede, afgiver Bestyrelsen Beretning om Skydeforeningens Virksomhed i det forløbne Aar. Denne Beretning med Afskrift af Foreningens Love, Reglement og hva der ved Generalforsamlingerne forhandles, indsendes til Centralforeningen for for Utbreddelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, hvortil denne Forening flutter fig.

§8.

I Generalforsamlingen vælges 5 Medlemmer med 3 Suppleanter til at bestyre Skytterlagets Anliggender. Ligesaa vælges en kasserer, der tillige han være Medlem av Bestyrelsen. Saafremt Medlemmernes Antal er 50 eller derover vælges tillige en Representant ved Centralforeningen blant Bestyrelsens Medlemmer. Endelig træder de enkelte Roder sammen og vælger hver sin Formand.

§9.

Bestyrelsen vælger sig imellem sin Formand og Viceformand. Den kan ogsaa blant Skydeforeningens Medlemmer bestille en Sekretair og en Vaabenmester til at utføre de derhen hørende Forretninger, paasee Orden ved Øvelserne m. v.

§10.

Skydeforeningen deles i Roder, der i Regelen samles til Øvelse mindst engang ugentlig under Ledning av Formanden, som paaser at Reglementet overholdes og for øvrig haver Omsorg for de Skydeforeningen tilhørende Vaaben eller Ammunition m. m., som maatte være Roden utlebveret til Brug ved Øvelserne. Rodernes Formænd tiltæder Bestyrelsen saa ofte denne ønsker det og bistaaer den i Alt, Øvelserne vedkommende.

§11.

Bestyrelsen fører Protocol over Forhandlingerne og Mandtal af Medlemmerne. Kontingenten er 1 Syd for det første Aar og 60 Skill. de følgende, som indbetales inden St. hansdag. Ind- og Udmældelse kan skee til enhver Tid. Ethvert tiltrædende Medlem maa oppgive ved hvilken rode han ønsker at deeltage i Øvelserne. Kontingenten betales for det hele Aar, uten hensyn til naar Udmældelsen skeer. Udmøldte Medlemmer betragtes ved nye Indmældelse som nye Medlemmer. Regnskabet gjennemgaaes af Bestyrelsen og fremlægges i den aarlige Generalforsamling.

§12.

Ved Generalforsamlingerne afgjøres Sagerne ved Stemmeskerhed, dog kan Forandring af Lovene ei besluttes med færre end ²/₃ Dele af de Mødendes Stemmer. Generalforsamling kan ei afholdes med mindre en Femtepart av Medlemmerne ere tilstede. I særegen Anledning kan Bestyrelsen indkalde Medlemmerne til extraordinær Generalforsamling.

Under Fanen!

Skille bord

Til Damerne,

Fra

Fet Skyttelag,

17^deMai 1864

pyntebord

Kristiania.

Trykt hos Chr. Schibsted.

17. mai 1864 ble lagets fane innviet. Det var damene fra bygda som hadde sydd den og som skjenket den til laget. Det var i den anledning for-fattet en sang som gjengis her i sitt opprinnelige trykk:

Mel. Se Fredens Engel svæver.

I

Mandens travle færden,

I Livets haarde Strid

En Glands fra Skjønheds Verden Sig sænker mild og blid.

Den Livets Sorg forsøder

Og gjør os Møien let,

Den Mod i Barmen føder

Og gjør os Seiren let.

Skjønt ei i Stridens Hede

Hun ved vår side er,

Er Kvinden dog tilstede

Vort Hjerte altid nær:

Thi over os da vaier

En Skjænk fra hendes Haand,

I Fanen vi jo eier

Et Pant fra hendes Haand.

Hun Norges Love satte

I Dugen til os ind ;

Den Tanke klart vi fatte

Og lægge os paa Sind:

Hvis engang Krigen bryder Indover Norges Land,

Vort Tegn i Fanen byder,

at værne om vort Land.

Med Løvens Mod vi ile

I Kampens Bulder frem, Til os vil Kvinden smile, Naar Seir vi bringe hjem. Paa blodbestænkte Sletter Der er ei Kvindens Sted,

Men Hæderskrands hun fletter For Mod og Tapperhed.

Dog bort nu Tanken iler Fra Kamp og Vaabenlarm ; Se Kvinden til os smiler

Og tænder Ild i Barm.

Hil Dig da, skjønne Kvinde, Vi følge Fanen tro !

Du altid skal os finde

Din Ridder kjæk og tro !

100 års brosjyre_Pic41

100 års brosjyre_Pic40

Fanen er ennu tilstede, og det er meningen å få den reparert. Som bildet viser er den medtatt av tidens tann.

Et bilde tatt på konsul Haneborgs gård, Tunnerud, viser at laget også hadde hornmusikk. Endel uniformer var det også, og vi har to knapper som skal skrive seg fra disse. De er preget med en knestånde skytter.

Formenn har vært.

1861	L. Segelcke	1894—1895	H. C. Holt
1862	Olsen (u. off.)	1896—1899	Hans Blegen
1863—1869	A. O. Haneborg	1900—1903	L. Bjanes
1869—1872	S. O. Steffensen	1904—1906	S. K. Hovind
1873—1874	P. Lund	1907—1910	Ole Ramstad
1875	J. Lund	1911—1913	K. K. Faller
1876	H. Christoffersen	1914—1915	Jakob Svindal
1877	O. Gran	1916—1930	Haldor LOken
1878	M. V. Gran	1930—1934	Einar Blegen
1879—1882	G. Husebye	1935—1938	Sv. Heggtveit
1882—1884	Karl Faller	1939—1945	Harald Aas
1885—1886	O. E. Jahr	1946—1947	Thorleif Landfald
1887—1888	K. A. Bye	1948—1950	Rolf Berntsen
1889	Kasper Holier	1951—1955	Thor Gangnes
1890	Jul Holter	1956—1959	Johs Henriksen
1891	Gustav Jahr	1960—1961	Erling Solberg
1892—1893	H. J. Svindal

Av skytebaner må man regne Brogarden i Gansdalen som den første, da en premie fra 1861 er merket Gansdalen Skytelag. Her var det også danseplass. Videre var det skytebane på Jushaugen på Jahren og så ble det i slutten av 1870-årene bygget bane på Granshagen.

Opprinnelig var skyteholdene 250 alen, men på Granshagen ble det hold på 250 og 500 alen. Dette ble forholdsvis snart forandret til meterhold. En premieliste fra 1882 viser at banen da hadde hold på 75, 100 og 300 meter. Det merkelige er at det på denne liste er brukt betegnelsen «Øien» istedenfor poeng.

I årene omkring 1900 ble banen flyttet til Langerud hvor den ennå er. Den ble utbygd med 100, 200, 400 og 600 meters hold.

I de siste årene er dette forandret så vi nu bare har 100 og 300 meters hold. Til gjengjeld er skiveantallet øket så vi nu har 10 skiver på 300 meter og 6 på 100 meter. Alle skanser er støpt i betong og skivestativene er av jernkonstruksjon. Telefon er lagt i jordkabel. (Bilde 1,2,3og4).

100 års brosjyre_Pic45

Dugnadsarbeidet på 300 m. holdet. Fra venstre: Ole O. Bjanes, Hans Hagen, Tor Gangnes og Knut Lunde.

Skytterhuset som ble bygd i 1950 og utover, er stort og velordnet til sitt bruk. (Bilde 5 og 6.) Fet kommune har stilt seg meget velvillig med å yde et årlig bidrag som har vekslet fra kroner 3000.- til i de siste ar kroner 1500.- Det sier seg selv at laget uten denne støtte vanskelig hadde greid denne kostbare utbygging. I tillegg til dette har det også blitt gitt bidrag fra Heimevernet som forøvrig siden 1948 har hatt sine skyteøvelser på banen.

I følge lagets lover av 1863 paragraf 5 skal det efter årets siste skyting gjøres et sammendrag av skyteresultatene for de skyttere som i året har skutt 50 skudd og derover. Den som da gjennomsnittlig har skutt best, blir lagets æresmedlem for neste år. Han blir dette året fritatt for å betale kontingent, og skal ha førsteplass ved alle lagets samlinger.

I 1861 ble det skutt 5188 skudd.

Bestemann i 1861 ble Johan Gaukerud som på 79 skudd hadde 4,35 pts. Det opplyses videre at han hadde 8 blinker og 18 bom. Han ble dekorert med lagets kruttmål med kjede, alt i sølv.

Det ble året 1862 skutt 3377 skudd. Johan Gaukerud ble også da bestemann.

Bestemann i 1863 ble Arne Iversen med 4,70 pts. på 62 skudd_. Dette år ble det skutt 3729 skudd.

I 1864 ble A. H. Balnes best med 4,80 pts. Det ble skutt 4190 skudd dette år.

100 års brosjyre_Pic46

Verket ferdig efter vel 1000 dugnadstimer utført av medlemmene sommeren 1956.

100 års brosjyre_Pic47

1865	A. H. Baines med 4,89 pts.	1874	A. H. Baines
1866	Thorer Danielsen	1875	Petter Lund
1867	Torstein Svindal	1876	L. O. Granshagen
1868	Ole P. Gaukerud	1877	Martin Gran
1869	J. C. Tofsrud	1878	Martin Gran
1870	J. C. Tofsrud	1879	G. Gran
1871	Ole P. Gaukerud	1880	Kasper Huseby, G. Huseby
1872	T. O. Bjanes jr.	1881	Kasper Huseby, G. Huseby
1873	Petter Lund	1882	G. Huseby

Efterat laget i 1882 ble innmeldt i Akershus folkevæbningssamlag, ser det ut til at bestemannskaringen er bortfalt.

I 1878 ser vi at det er innført en landstevling for skyttere på egne baner. Beste skytter i hele landet i kl. B under 20 år ble P. A. Berger, Fet. Det var en tiskuddsserie og poengene regnes fra skivens sentrum til kulehullets midte. Berger hadde alle 10 treff med 44" 8". For denne prestasjon fikk han en premie av 70,00 kroners verdi.

Nr. 12 i samme skyting var O. E. Jahr, premie verdi kr. 20.—

Nr. 41 i samme skyting var J. C. Skjelver, premie verdi kr. 12.‑

Det har lykkes å få utlant O. E. Jahrs premie som består av 6 vakre teskjeer i etui med påtrykt navn og premiegrad.

Centralforeningen for Legemsøvelser og Vaabenbrug har til og med 1879 tildelt nedenstående fra Fet sin medalje med diplom.

Gustav Gran ................................ 3 st.

Martin Gran ................................. 5 st.

Gulbrand Huseby ........................ 3 st.

Lars Granshagen ......................... 5 st.

Hans Berg .................................... 1 st.

Karl Gran ..................................... 3 st.

Peder Berger ................................ 1 st.

Kasper Huseby ............................ 2 st.

Julius Skjelver ............................ 1 st.

Peder Ramstad ............................ 1 st.

S. Tofsrud .................................... 1 st.

Kasper Bye ............................. 1 st.

H. P. Christofersen .................. 1 st.

Thv. Borgen ............................ 1 st.

Carl Berger ............................. 1 st.

Ole Gran ................................ 1 st.

O.P. Gaukerud ........................ 2 st.

Tarald O. Bjanes ..................... 3 st.

P.A. Lund ............................... 1 st.

Arne H. Bjanes ....................... 1 st.

H. Christofersen ..................... 1 st.

Petter Hansen Svenskerud i 1889

Fortsatt medaljer—diplomer

Fra 1880-årene er det lite a finne om medaljer og diplomer, men fra 1890 og oppover har vi funnet noen. De er da tildelt av «Folkevaebningens Fellesstyre» og medaljene er av sølv. De som har fatt disse er:

K. O. Svindal, Martin Kinn, Hans J. Svindal. (Bilde 7.)

Fra 1894 er det en forandring i teksten. De er nu tildelt med betegnelsen «Fellesstyrets Diplom», og medaljene er av sølv. Vi har funnet sådanne for:

Oskar Gaukerud, Hans J. Svindal.

Fra ca. 1897 ser det ut til at Fellesstyret har opphørt, og at de stridende parter, Centralforeningen og Folkevæbningen, har gått sammen i en forening som ble kalt «Det frivillige skyttervesen». Det samme navn har foreningen også idag. Medaljene fikk herefter betegnelsen «Den Norske Skyttermeda1je», og diplomet fikk også samme overskrift. Det ser ut til at man fra denne tid kunne skyte seg til gullmedalje (gylt) efter først å ha erobret sølvmedalje.

100 års brosjyre_Pic50 Standplasshuset ferdig 1955

100 års brosjyre_Pic50

Fra venstre: Et påtron‑ belte mrk. 3 pr. Fra Søndre Svindal. En kule‑
form fra G. Huseby.

Øverst: Et mål i tommer
og ½-tommer som ble
brukt ved anvisning fra
skyteskivenes midte. Den
er fra 1860-årene.

100 års brosjyre_Pic53

Nederste rekke fra venstre: Fløtemugge mrk. 2. pr. 1861, tilh. Thorer Bye Nitteberg. Kaffekopp mrk. Gahnsdalen Skytelag, tilh. O. P. Gaukerud. Kaffekanne i so!v, mrk. 1. premie 1862, tilh. Johan Gaukerud. Klonkeflaske, krutthorn, haglpung, punsjemugge og fløteskje, tilh. O. P. Gaukerud, mrk. 1861. En fløteskje, mrk. C. C. B., og en strøskje med samme merke samt årstallet 1866, og «Skiløbing», begge disse tilh. C. C. Berger. En strøskje mrk. J. S., 2. premie 1864, og et sølyvkrus mrk. T. S. 1863 er fra Nordre Svindal. Mellom disse to står et sølvbeger fra 1865 mrk. J. C. S., tilh. Julius Skjelver.

Annen rekke fra venstre: Spiserioppsats og 3 skjeer, tilh. Gulbrand Huseby, fra 1883. Et etui med 6 teskjeer, mrk. 12. premie i kl. under 18 år, landsstevne fra 1879 og tilh. O. E. Jahr. Centralforeningens pr. fra 1901, tilh. P. M. Landfald. Konsul Haneborgs gavepr. 1893, tilh. K. O. Svindal. Aftenpostens pokal 1936, tilh. Einar Blegen. Pokal Kongsvinger 1948, tilh. Ole K. Svindal. En pokal, 12 teskjeer i etui samt en minnepremie fra Tysklandsbrigaden til Johan S. Tveter.

Tredje rekke viser endel av Rolf Berntsens gavepremier fra nyere tid. En merker seg her flere gavepremier fra landsstevner.

Fjerde rekke er endel av Bjarne Berntsens gavepremier. De er vunnet på landsstevner eller større stevner. Der er også flere vundne vandrepremier.

En sjelden premie er et kastanjetre som står i haven på Nordre Svindal. Dette skal være fra 1860-årene.

Diplomer: Nederst til venstre Den Norske Skyttermedalje. Nr. 2 er Folkevæbningens Fellesstyre. Øverste rekke fra venstre: Hærens skarpskyttermerke. Nr 2 Centralforeningens. Nr. 3 Fellesstyrets.

100 års brosjyre_Pic57

Nederst fra venstre: Olavsknappen, P.M. Landfalds gylt, E. Blegens fortjenstmedalje, H. J. Svindais hederspris.

Øverst fra venstre:

Den norske skyttermedalje, Hærens skarpskyttermerke, Dugleiksmerket, Infanteriknappen og Hærens skarpskyttermedalje.

Det kom nu en periode med bitter strid om forandring i skytternes forbindelse med Centralforeningen. Opposisjonen ville ha skyting skilt fra idretten. Det ser nærmest ut som om det utartet seg til en politisk sak. I Skyttertidende fra 1881 og utover finnes mange innlegg og referater fra møter hvor uttrykkene var alt annet enn sømmelige. Enden på det hele ble at endel av skytterlagene skilte seg ut og dannet en ny organisasjon som ble kalt «Folkevæbnigen». Helt skilt ble dog ikke disse organisasjoner før 1894. Skytterorganisasjonen tok da navnet «Det frivillige skyttervesen», og dette navn er fremdeles i bruk.

100 års brosjyre_Pic60

Fet skytterlags pokaler.
Øyernpokalen, Gansdal‑
pokalen, Skjelverpokalen,
3 skiskytterpokaler,
Heimevernpokal.

På et møte i Kristiania i 1881 ble Akershus samlag utmeldt av Centralforeningen og H. E_. Berner valgt til formann_. Det første årsmøte, altså i 1882, ble holdt på Laken i Fet, hvor Berner igjen ble valgt til formann. Efterpå var det skyting på Granshagen for hele amtet. Efter premielisten ser det ut til at de fleste premier er kommet til Fet: To 1. premier til G. Huseby, og videre nedover listene sees Kasper Huseby, K. A. Bye, O. Gran, G. Gran, O. E_. Jahr, G. Jahr, H. E. Blegen m. fl. Det ble videre prøvd et nytt banegevær som kaltes Jahrmanns. Carl Falser var da formann i laget. Det sees at han også var medlem av samlagsstyret. Efter skytingen var det folkefest på Granshagen med H. E. Berner som taler. Det ser ut til at den senere stortingspresident m. v, alt var godt kjent da det iflg. Skyttertidende var fremmøtt 1500 deltagere til festen. Ifølge overleveringer fra eldre folk gikk det nok ikke bare fredelig for seg på denne festen. En politisk motstander hadde sendt opp et par slåsskjemper fra Kristiania for å forstyrre festen. Disse slåsskjempene ble imidlertid så maltraktert at de måtte kjæres hjem dagen efter av oppdragsgiveren.

Om virksomheten i 1880-arene er lite å fortelle da protokoller eller andre noteringer ikke finnes. Det finnes dog endel i Skyttertidende som begynte å utkomme i 1881/82.

Det er imidlertid ingenting fra Fet Skytterlags indre drift, men i premielister fra andre lag ser en av og til at skyttere fra Fet har deltatt. På Simensbråten hvor Kristiania Østre Skytterlag hadde sin bane, var det flere landsstevner hvor det i premielistene finnes navn fra Fet.

I 1884 ser en at G. Huseby har fått en førstepremie og flere litt lavere premier, likeledes ser en at K. A. Bye har fått flere premier. Disse to ser en har gjentatt sine besøk på samme bane i flere år og fått premie.

I siste halvdel av 1880-årene er det på disse stevner på Simensbråten kommet til to nye navn fra Fet, nemlig 4. klassingen Karl Hagen og 3. klassingen H. Ødegaarden med mange premier. Ved et landsstevne i Stavanger 1889 ser en også at Karl Hagen og H. Ødegaarden har deltatt. De har begge fått flere og høye premier der.

Også utover i 1890-arene ser en at Simensbråten er besøkt av skyttere fra Fet. Den meget gode jeger Hans J. Svindal tok således 1. premie på en bjørnefigur som ble trukket over et dalsøkk. Denne figuren ble populært kalt «Bjørnen i Gjelleråsen».

Hans J. Svindal fikk også en 1. premie på en samlagsskyting i Ski i 1897. Han fikk 22 pts. på 5 skudd på 1000 meter. Foruten premien ble han tildelt en hederspris, stod det i premielisten. Den tildelte medalje finnes på vårt bilde av medaljer. På samme stevne ser en at Ludvig Bjanes fikk 4. premie i hovedskytingen for 3. klasse.

Skytterlagsvåpen

Som før nevnt var de første skytevåpen som var i bruk i Fet, munnladningsgeværer, men efter det bilde som er tatt på Tunnerud gård, ser det ut til at kammerladningsgeværene er kommet i bruk ca. 1865. Det er sannsynlig at 50 stykker som ble bestilt på stiftelsesdagen, var av dette slag. Et eksemplar av disse, modell 1860, er beholdt, og det er en meget smekker rifle med hanen under, og en hevarm for kammeret til høyre. Efter disse kom de første geværer for patroner. De kaltes Remington og var også 4-linjers. Dette var også arméens våpen, men det ble også av bøssemaker Schau laget en variant som kaltes Lunds gevær. Det var en vesensforskjell på disse idet den ene hadde tennhette i patronens midte, mens den andre tentes ved slag på patronens ytterkant. Jahrmanngeværet ble også prøvd, men kom neppe i noe større bruk. Men det kom et meget godt gevær i 1880-årene, nemlig tennstempelgeværene. Disse var også bare for ett skudd, og kunne ha kaliber fra 8 mm til 6½mm. De var av meget pen utførelse og fait godt inn ved skytingen.

I 90-årene var det også i bruk et meget pent og godt gevær som kaltes Schau Cylinder. De var for ett skudd og kaliber 6½mm.

Det er videre blitt vist meg rester av en Krag-Pettersens modell. Krag Jørgensen-modellen har siden vært den dominerende og er vel nu for utgående, idet de ikke lages lenger ved Kongsberg Våpenfabrikk. Hva erstatningen blir, er ikke lett å si, i første rekke blir det kanskje en Mauser, men skytterne er sikkert ikke fornøyde med byttet.

Av Fet og Rælingen kommunes jubileumsskrift 1837—1937

Det siteres følgende: «Ved utbruddet av den Dansk-Tyske krig i 1864 var der som bekjent mange nordmenn som ville at Norge skulle i krigen på Danmarks side. Dette protesterte Fet herredstyre mot i et møte på Borgen samme år. Dette møte ble kjent over hele landet, og vittighetsbladet Vikingen inneholdt en dag en tegning i forbindelse med affæren. Tegningen forestilte en okse med et mannshode forestillende ordføreren under tittelen: «Ola Fet». Herfra skriver dette navnet seg.

Herredstyret fikk ikke medhold av Fet Skytterlag, som holdt møte og protesterte mot herredstyrets beslutning.

Det er de som mener at denne beslutning på Borgen i sterk grad bidrog til at Norge ikke ble med i krigen. I så fall har Fet herredstyre i sin tid gjort en god gjerning som talsmann for freden».

Krigen 1940 – 1945

Utdrag av styremøtet 21. november 1940.

Det ble referert at laget hadde 247 skyttere hvorav 20 hadde mindre enn 30 skudd. Banen var ikke i bruk dette året da riflene var inndratt, men det var på vinterøvelsene avgitt 11436 skudd. Styret besluttet å innstille all virksomhet inntil videre, årsmøter blir ikke å avholde. Følgende medlemmer av Fet Skytterlag har deltatt i krigen på forskjellige fronter:

Harald Aas, Thorleif Landfald, Harald Skovli, Erling Aas, Einar Aas, Tjalve Bjølgerud, Lars Skarer, Bjarne Berntsen, Erling Falla, Egil Ruud, Mads Wigernes, Boy Wigernes, Alf Holtum, Magnus Solberg, Reidar Jensrud og Rolf Budahl.

Beretningen om hver enkelts deltagelse er sendt samlaget. Møtet hevet.

Harald Aas, Bjarne Weflen, Th. Landfald, B. H. Berntsen, Einar Hansen og Karl Berntsen.

Ingen av krigsdeltagerne falt. B. H. Berntsen (løytnant) var sendt i tysk fangenskap, og styremedlemmet Karl Berntsen ble også arrestert og sendt på forskjellige arbeidsleirer i Norge. Det ble et langt opphold idet neste styremøte ble holdt 8. juni 1945, og et meget godt besøkt ekstra årsmøte ble holdt 16. juni 1945. Det var et stort arbeide som la foran skytterlaget, idet skiver og skanser var forfalne. Likeså var det med skytterhuset, og på det ordinære årsmøte 8/12 1945 ble det enstemmig besluttet å bygge nytt skytterhus.

Nytt skytterhus på Langerud

Det tok lang tid fra beslutningen om å bygge nytt skytterhus ble vedtatt 1945. Saken sees først tatt opp på styremøte 2/6 1948. Det ble da besluttet å søke herredstyret om bidrag, og et sådant på kroner 500.- ble bevilget.

Det ble videre bestemt at man skulle tigge sammen tømmer og kjøre frem til sag, og oppta lån i Fet Sparebank. Videre skulle det søks om byggetillatelse.

Den 11/12 var det årsmøte, og det ble da valgt byggekomite:

Formann ble Halfdan M. Raasok og medlemmer: Thorleif Skjønhaug, Bjarne Weflen, Harald Skovli_, Arne Østgard, Alf Holtum og Lars Haugerud.

På denne tid var det meget på tale å flytte hele skytebanen, vesentlig på grunn av den dårlige vei. Flere alternativer ble undersøkt, men man ble til slutt stående ved å restaurere den gamle på Langerud.

Den energiske formann Halfdan M. Raasok fikk så byggekomitéen i sving, og det nødvendige tømmer til huset ble innsamlet og skåret opp til materialer på Holstad Bruk.

Det ble dog først i 1950 at byggingen kunne begynne, med støpning av undermur og en liten kjeller. Her var det atter Raasok som fikk medlemmene i sving, og støpningen ble utført som pliktarbeide. Tømmermannsarbeidet ble bortsatt til Alf Holtum. Jeg vil referere hva der sies om dette i lagets årsberetning for 1950:

«Vi har fått bygd nytt hus som er helt igjennom solid og godt. Alf Holtum og Johan Falla har vært tømmermenn pluss mange av medlemmene. Huset er siden blitt malt utvendig av medlemmene, og i sommer (1961) ble det lagt sementsten på taket da det opprinnelige tekkemateriale som var asfaltpapp, begynte å svikte.

Om reiser og premier ved landsstevner og andre stevner

I 1868 var Fet Skytterlag innbudt til Konkurranse i Høland hvor der deltok 100 mann. En ser fra Hølands skytterlags 100-års beretning at Christen Qvernhammer fra Fet fikk 2. premie på 500 alen med 31 pts. på 5 skudd. Denne premie, en stor sukkerkopp i sølv, er fremdeles i behold.

Det er før omtalt reiser som enkelte skyttere gjorde i 1880-90-årene. Jeg vil her nevne at det i 1948 ble til at mange skyttere drog til landsskytterstevnet i Trondheim. Dette ble en stor opplevelse for deltagerne. En buss med Karlsrud fra Trøgstad som fører, startet med ca. 23 passasjerer, hvorav 1/5 var damer. Vi kjørte om Dovre oppover og Østerdalen nedover. For mange av oss var disse landskaper en opplevelse å se, likeså severdighetene på Røros. Det var på hele turen et vidunderlig vakkert vær, og det var muntert og livlig i teltleiren ved Jonsvatnet. Bilføreren Karlsrud tok også skyttere med på turer i ledige stunder. Vi beså således Trondheim by og var helt oppe ved Stiklestad.

Det ble også bra med premier, Rolf Berntsen og Ole Martin Raasok fikk pene gavepremier, og mange av oss andre fikk bra premier.

En motsetning til dette hva været angår, var turen til landsskytterstevnet på Ulven ved Bergen i 1949.

Det begynte med vind og sterkt regn og fortsatte så å si alle stevnedagene med samme uværet. Vi tok oss teltplass på selve ekserserplassen som var noe ujevn, men ellers ganske flat.

Ut på morgensiden den første natten kom Rolf Berntsen farende inn i et telt som var satt opp på en liten høyde og sa: «Ja, nå har je fløti opp je gutter.» Regnet hadde tatt seg veg inn i teltet hvor Berntsen lå, og han var våt fra topp til tå. En annen kveld ble ikke mindre dramatisk, idet der ved restauranten ble servert laks som ikke var helt bra. Stedets bekvemmeligheter ble snart fylt, og de mange sådanne ved teltvegger og annet var lite hyggelig i regn og vind. Humøret var allikevel på topp hos gutta inntil vi på en sandbakke, som viste seg å være standrettsplass efter tyskerne, fant en kjeve med tenner i.

Skiskyttere

I lagets beretning fra 1863 står der: «Skiløbning indføres» . Det første tegn på dette er fra 1866. Det er en stor strøskje i sølv merket C. B. 1866 for «Skilabning» og Carl Otto Berger forteller at han ennu har i behold de ski hans bestefar brukte. Om der ble brukt ski og om det i det hele tatt var vinterøvelser for skyttere, sier ikke våre beretninger noe om før efter 1900.

Det ble da alminnelig å holde såkalte «Terrengskytinger» om vinteren. Det ble da i alminnelighet brukt ski som fremkomstmiddel til skyteplassene, men skiløping var ikke innlagt i øvelsene.

Kristian Håkonsen. Har vært en alminnelig jevn skytter som har hatt særlig interesse for skiskyting. Han har således deltatt i eldste klasse i et større åpent stevne i Fet i 1938, hvor han fikk 1. premie. Senere har han fått 2. premier i samlagsstevner også i eldste klasse.

Kristian Aspelund. Har vært en av lagets beste skyttere i mange år og han har både innen laget og nabolagene tatt mange premier. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv. Han var en av de bedre i skiskytingene og har vunnet den såkalte Idrettspokal til odel og eie.

Kristian Aas. Skytter fra 1921. Han har 5 mesterskapsmedaljer og 2 mesterskapsmedaljer for skiskyting og Den Norske Skyttermedalje i sølv, samt Dugleiksmerket også i sølv. Han har vunnet langrennspokalen i 1926 og vinterpokalen i 1936.

Arvid Aas. Begynte å skyte i 1924, har Hærens skarpskyttermerke og Den Norske Skyttermeda1je i sølv samt Dugleiksmerket også i sølv. I skiskyting har han vunnet 2 samlagsmedaljer i sølv, samt en vinterpokal i Fet til eie. Han er videre vinner av Infanteriknappen.

Oskar Aas-Haugen. Som deltager i Holmenkollens 50 km med gode resultater og dertil god skytter ble han straks en av våre beste skiskyttere. Han har bidratt til at laget har vunnet 2 samlagspokaler i skiskyting og har selv fatt gylt medalje flere ganger. Aas-Haugen flyttet til Rælingen i 1938 og har nok der vunnet mange premier og stor ære for sitt arbeide for skyttersaken, men som den meget beskjedne mann han er, vil han nødig gi opplysninger om dette.

Thorleif Landfald. Begynte å skyte i 15-års alderen. Hæens skarpskyttermerke, Den Norske Skyttermedalje i gylt, sølv Dugleiksmerket. Har flere medaljer i skiskyting for laget hvor han har deltatt i vinner-laget. Det han setter mest pris på er Forsvarsdepartementets minnepokal i langrenn med skyting. Landfald har vært mye brukt i administrasjonsarbeide, bl. a. som formann i laget.

Harald Aas. Er nu medlem av Skedsmo Skytterlag da han har flyttet til Lillestrøm. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, Hærens skarpskyttermerke i gylt, Dugleiksmerke i sølv, en gylt medalje i samlagsmesterskap i skiskyting samt 3 klassemedaljer i laget. Aas hadde den vanskelige stilling å være formann i laget ved krigens utbrudd. Han er nå avsnittssjef i Heimevernet (kaptein) og har som heimevernsmann deltatt med utmerkelse i konkurranser i Sverige.

Harald Skovli. Er aktiv skytter fra 1936. Har vesentlig spesialisert seg på skiskyting. Han har vunnet mange premier, bl. a. lagets Vinterpokal som gikk fra 1934 til 1951. Han har videre 7 gavepremier og mange andre premier.

Ware Skovli. Aktiv skytter fra 1935. Har Den Norske Skyttermedalje i sølv, et Stangbeger og mange andre gavepremier. Han har også fått flere premier i skiskyting.

Ole Bjanes. Er aktiv skytter fra 1913. Har Olavsknappen, Dugleiksmerke i gylt, Den Norske Skyttermedalje i sølv og 5 medaljer innen laget. Bjanes har mange premier i skiskyting. Av disse setter han høyest Gamlekaras Pokal som han vant i 1938. Bjanes har vært med i styret i mange år, og i dugnadsarbeide er der nok ingen som kan oppvise så mange timer som han.

Om skytingen fra 1900 til 1961

Medlemstallet har variert sterkt og har et enkelt ar vært helt nede i 17, mens det i andre perioder har vært oppe i 247.

Fra 1900 til 1923 finnes der ingen protokoller, men det er jo endel eldre skyttere som husker noe fra denne tiden.

Karelius Hauge som var født i 1878 forteller vår medarbeider, som besøkte ham et par dager før han døde, litt om forholdene da han var med som skytter. Skytingen foregikk på frihand som det kaltes. Han hadde som beste resultat 91 pts. på 10 skudd 100 m. Ved et større stevne i Aurskog skjøt han på 5 skudd på 200 meter først 4 blinker og tilslutt et dårlig skudd, men det holdt til 1. premie som var på kr. 24.00. Hauge var kasserer i 2 år og da han overtok kassen i 1910, var kassabeholdningen kr. 0.80. Efter 50-års jubileet i 1911 steg den til kr. 300.-.

Der var premieringer for hvert stevne, gjerne med sølvskjeer e. 1. sølvgjenstander av forskjellig verdi. Fra ca. 1912 og utover er der vesentlig brukt pengepremier som i den senere tid utdeles efter endt skyting om høsten. Ved de større stevner var der gjerne flere gave-premier. Det var også satt opp flere vandrepremier av interesserte skyttere og/eller skytterlaget sammen med andre lag eller organisasjoner. Organisasjonsmedaljene som utdeles av Norges Skytterstyre, har eksistert hele tiden, men reglene er noe forandret. Fra ca. 1910 til 1914 var der såkalte Olsok-skytinger hvor man ved å oppnå et bestemt resultat fikk den såkalte Olavsknappen. Veda vinne denne flere ganger fikk man såkalt «Stjerne» . Ennu i virksomhet er den såkalte «Dugleikskyting» hvor der er visse fordringer til de 3 grader bronse, sølv, gylt. Der har i denne periode vært endel konkurranser med andre lag, og endel har reist på landsdels- eller landsstevner. Til å begynne med var sykkelen befordringsmiddelet for besøk i nabolag, nu i bilenes tid har vi hatt deltagere mer langveisfra.

Utflyttere

Carl Svindal. Aktiv skytter fra 1909. Flyttet til Kongsberg 1917/18. Han har Den Norske Skyttermedalje i gylt, Olavsknappen, 5 medaljer i samlags- eller større stevner. 4 av disse er i gull. Med disse medaljer fulgte der som regel gavepremier. Dertil kommer flere gaver og andre premier.

Reidar Bekken. Aktiv skytter fra 1953. Flyttet til Oslo 1956. Han har Den Norske Skyttermedalje i gylt, samt 2 stjerner. En medalje i landsstevner og 3 i større stevner. Videre har han Skarpskyttermerket i sølv og Dugleiksmerket i gylt. Han har gavepremier fra 3 landsskytterstevner og i flere andre større stevner. Det han setter mest pris på, er Skymoens Kanne som han har vunnet til eie.

Damer i Fet Skytterlag

Gudrun Kristiansen (f. Aas-Haugen). Ser en har fått gavepremie på lagets 75-års jubileumsskyting 1936. Hun star nu i klasse 2 og tilharer Skedsmo Skytterlag.

Ranveig Raasok (f. Aas). Står også i klasse 2. Hun har mange premier. Høyest setter hun en gavepremie som hun fikk på landsskytterstevnet i Oslo 1950.

Magnhild Grønvold (f. Haga). Har også deltatt i flere år som skytter.

Ragnhild Hagen og Anne Solberg. Har også deltatt i konkurranser for Roven Idrettsforening.

Alle disse damer er ennu i fin form og kan nok gjøre det hett for mange mannlige skyttere.

Æresmedlemmer i laget: S. K. Hovind, P. M. Landfald, O. Ramstad, Magnus Woxen, O. Elstad og Hans Vindland. Den eneste gjenlevende i 1961 er O. Ramstad.

Litt om endel skyttere fra 1900—1961

Det er ikke godt å finne ut den beste hvert år, hvorfor her er nevnt endel av de bedre skyttere fra 1900 til 1961.

S. K. Hovind. Var en jevn skytter, men også en helt utmerket leder. Han var ombudsmann i flere år, og også medlem av samlagsstyret. Hovind satte opp flere verdifulle gavepremier. Det var sikkert vel fortjent da han i 1936 fikk Akershus Skyttersamlags æresdiplom.

Ole Ramstad. Var en god skytter i sine yngre år. Han var også meget benyttet i lagets ledelse. Som grunneier av en større del av skytebaneområdet blir nok mange ganger hans tålmodighet satt på stor prøve når mange av hans pene trær blir ødelagt. Ramstad har dog bestandig vært real overfor skytterlaget. Og ikke minst derfor ble han tidlig æresmedlem av laget. Vi ser idag opp til ham som en av de menn som har gjort en stor innsats for Fet Skytterlag og for skyttersaken.

K. K. Faller. Var underoffiser og meget god skytter. Han hadde Den Norske Skyttermedalje i gylt. Han var meget med i lagets ledelse, og var formann under 50-års jubileet i 1911. Ved 75-års jubileet i 1936 fikk han Heggtveits gavepremie. Samme år fikk han enda en gavepremie.

Jul Wilberg. Er skytter fra 1900. Han er underoffiser og har Hærens skyttermedalje og Den Norske Skyttermedalje i gylt. Videre har han 3 lagsmedaljer. Han setter stor pris på en merskumspipe som han fikk som Damenes ekstrapremie i 1918. Wilberg har vaert styremedlem i lang tid. Han deltok som skytter i lagets 100-års jubileumsskyting.

Jakob Svindal. Er skytter fra 1905, men skytingen kom ikke ordentlig igang før 1909 på grunn av skolegang. I 1918 ble der utflytting fra laget til Enebakk hvor han var til 1946. I Enebakk var han med i gjenreisning av skytterlaget og var styremedlem i mange år og formann i 3 år. Han har flere gavepremier derfra og fra Follo ellers. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, Hærens skyttermedalje, Hærens skytemerke i sølv, Dugleiksmerket i sølv samt Infanteriknappen. Han setter mest pris på en gavepremie han fikk i Gardens meldingsløp 1932. Områdesjef i Fet HV 1951-1961.

Einar Blegen. Begynte som skytter i 1909. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, Hærens skarpskyttermedalje, Olavsknappen samt 2 lag- eller kretsmesterskap. Det var velfortjent da han i 1936 fikk lagets fortjenstmedalje. Han setter mest pris på Aftenpostens pokal som han fikk ved lagets 75-års jubileum.

Olaf Haga. Skytter fra 1912. Han har deltatt i 7 landsstevner og har 7 gavepremier fra disse. Han har Den Norske Skyttermedalje i gull, Hærens skarpskyttermedalje, Dugleiksmerket i sølv samt mange krets- og lagsmedaljer. Han har vunnet til ordel og eie Heggtveitsvandrepokal 1925, P. M. Landfalds pokal 1919-24, skytterlagets sommerpokal 1926-29, m. m. Haga har satt opp flere gavepremier og ennu kappes der om en av dem. Han fikk lagets fortjenstmedalje 1 1938.

P. M. Landfald. Er oppgitt som aktiv skytter fra 1892. Han har gylt medalje som medlem av Underoffiserenes skytterlag, og en pokal fra Centralforeningen fra 1901. Landfald har vært en meget god støtte for laget ved alltid å stile seg velvillig til dugnadsarbeide. Han har gjennom tidene satt opp flere større premier og vandrepremier. Landfald var lagets føste æresmedlem.

Ole K. Svindal. Er aktiv skytter fra 1912. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, Hærens skarpskyttermedalje, Olavsknappen med stjerne, Dugleiksmerket i gull samt flere lagsmedaljer. Han har bestandig vært frempå når det gjelder gavepremier, som han har mange av. De har blitt øket med 3 stykker i 1961. I dette året fyller han 73 år.

Halfdan M. Raasok og Karl Kvaal. Er også gode skyttere fra denne periode. De har begge medaljer og premier fra laget og andre steder. De står begge i kl. 2 i jubileumsåret.

Einar Solberg. Skytter fra 1920-årene. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv og flere lagsmedaljer.

Einar Faller. Begynte å skyte litt i 1906 og utover, men på grunn av utdannelse for Krigsskolen ble der liten tid til dette. Efter endt utdannelse fikk han oppdrag som gav liten tid til skyting. Han ble flyttet til Troms og var der med på stiftelsen av Ibestad Skytterlag. Efter krigen var han med på gjenreisningen av dette skytterlag, og hans frue Borghild Faller ble da formann i laget.

Martin Tingsrud, Kristian Tingsrud og Johannes Tingsrud. Var gode skyttere. Fra 1911 til 1928 var de høyt oppe på premielistene, likeså har de flere medaljer og gavepremier. Johannes var også styremedlem i flere år.

Kristian Haugen, Halfdan Haugen, Karl Torp, Johan Bjørklund og Johan Aspelund. Var også ivrige skyttere med mange gode resultater i denne periode.

Thomas Bjanes. Var også skytter fra 1911 og utover. Han var flink til å stille «sine travere», til disposisjon ved dugnadsarbeide. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv og Dugleiksmerket i sølv. Bjanes var også styremedlem i flere år.

Einar Hansen. Aktiv skytter fra 1914. Hansen har deltatt i 3 landsstevner. Han har en mengde premier hvorav flere fra større stevner. Videre har han Dugleiksmerket i sølv. Einar Hansen har vært en meget brukt mann i styret. Siden han i 1923 ble valgt for første gang, er det få perioder han har vært fri. Han er styremedlem nu i jubileumsåret.

H. W. Brustad. Var styremedlem i mange år. Som lagets sekretær fra denne tid ser en protokoller og annet ført på en meget pen og grei måte. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, 4 mesterskap i lag eller samlag. Hans største bragd var å vinne Aftenpostens pokal på landsstevnet i Oslo 1929. Han fikk her som resultat 29 fig. av 30 oppnålige på 400 meter.

Einar Jahr og Ivar Jahr. Var blant de beste skyttere i laget i flere år. De gjorde begge tjeneste som styremedlemmer i flere perioder.

Sverre Heggtveit. Har Den Norske Skyttermedalje i gylt, Hæres skarpskyttermerke i sølv samt en rekke andre samlags- og lagsmedaljer. Han har også mange gavepremier både i laget og andre lag. Heggtveit var formann i laget i mange år, bl. a. det strevsomme år da laget hadde 75-års jubileum. Videre var han samlagsformann i flere år. Efter protokollene å dømme ble lagets medlemstall sterkt øket i den tid Heggtveit var formann.

Bjarne Berntsen. Skytter fra 1925. Har deltatt i 7 landsskytterstevner. Har Den Norske Skyttermedalje i gylt, gylt Dugleiksmerke, Hæres skarpskyttermerke i sølv og 6 samlags- eller lagsmedaljer. Han har mange gavepremier og har videre vunnet: Teddypokalen og Varsjøpokalen til eie. Hans premiesamling er meget stor, av denne har laget fatt utlånt endel som sees på et bilde i denne bok. Berntsen har vaert meget brukt i administrasjonen i laget, bl. a. som instruktør.

Rolf Berntsen. Aktiv skytter fra 1931. Har Den Norske Skyttermedalje i gylt, Dugleiksmerket i gylt 5 ganger, 5 Stangbegre og 5 feltbegre 6 gavepremier på lands- krets- eller andre større stevner. En del av Berntsens premiesamling sees på et bilde i denne bok. Berntsen var lagets kasserer i 1946/47 og formann i 1948/52. Det var således Berntsen som hadde største støyten under byggingen av skytterhuset.

Karl Berntsen. Er skytter fra 1936 og har Den Norske Skyttermedalje i sølv, samt Dugleiksmerket i gylt. 4 gavepremier på samlagstevner større stevner. Stangbegre og feltbegre på to landsstevner og et samlagsstevne. Karl Berntsen er meget brukt i lagets administrasjon, og er styremedlem i jubileumsåret.

Det bør huskes at de 3 ovennevnte brødre Berntsen, vant en 3-mannspokal i Kisa skytterlags vinterstevne 1953.

Hans Krattum. Har Dugleiksmerket i sølv. Han har tatt en hel del premier, særlig har han stor appetitt under vinterskytingene. Han har vunnet vandrepokalen «Hvaltjernpokalen» til eie, og han ligger i startgropen til å ta den gående Gansdalpokal og Skjelverpokalen. Krattum er styremedlem i jubileumsåret.

Knut Lunde. Er medlem i Fet fra 1946. Dugleiksmerket i gylt, et feltbeger, en aksje i Gansdalpokalen og en i Skjelverpokalen. Lunde har hatt den utakknemlige skjebne a være kasserer i laget siden 1948.

Torbjørn Løken. Skytter fra 1946. Dugleiksmerket i sølv. Flere lagsmedaljer og mange gavepremier. Styremedlem i flere år.

Thor Gangnes. Er aktiv skytter fra 1921. Han har Den Norske Skyttermedalje i sølv, Dugleiksmerket i sølv, en gylt og en sølv mesterskapsmedalje på større stevner og 3 lagsmedaljer.

Han har 2 Stangbegre og 1 feltbeger, flere gavepremier, samt napp i flere av de gående lagspokaler.

Gangnes har vært formann i laget i 2 perioder.

Knut Raasok. Har Hærens skyttermerke i sølv, Dugleiksmerket i sølv, samt 2 lagsmedaljer i sølv. Han fikk en flott gavepremie på landsskytterstevnet på Kongsvinger i 1949, og på samlagsstevnet på Jessheim samme ar.

Johs. Henriksen. Aktiv skytter fra 1950. Har Den Norske Skyttermedalje i sølv, samt Dugleiksmerket i gylt. I kretsmesterskap har han 1 spiv og i lagmesterskap 6 gylt + 1 sølv. Han har div. gavepremier fra større stevner.

Henriksen har vært formann i laget fra 1956-1959, efterat han hadde vært styremedlem siden 1953.

Arne Gustavson, Erling Falla, Johan Falla, Erling Berntsen, Hans Hagen og Halfdan Svindal er av de litt eldre som har deltatt som skyttere i denne periode.

Laget har videre ved 100-års jubileet flere meget gode unge skyttere. Men da disse nok har sin beste skytetid igjen, passer det best at disse kommer med i neste 100-års beretning.